Hør utdrag fra Overleve

http://www.nrk.no/programmer/sider/verdt_aa_lese/

NRK P2 sender i høst utdrag fra min dokumentarbok Overleve hver fredag og søndag i programmet Verdt å lese. I åtte programmer leser skuespiller Frank Kjosås om Sivun Pens opplevelser i Kambodsja under Røde Khmer og i tiden etterpå. Første program ble sendt 5. november, siste program sendes julaften, med reprise andre juledag. Programmene legges ut på nettet fortløpende - så sjekk ut linken over!

Strålende anmeldelse i Klassekampen

Carl Joakim Gagnon har anmeldt Overleve i Klassekampen lørdag 20. november 2010. Og det han skriver gjør meg både glad og stolt. Her er noen utdrag fra anmeldelsen:

"Folkemordet på jødene i Europa gjorde alltid sterkt inntrykk på meg. Kambodsja virket annerledes. Slik forholdt det seg for meg inntil jeg leste «Overleve. En beretning fra Kambodsjas mørke år.» "


"Boka er effektivt og nøkternt fortalt, innholdet tatt i betraktning. Likevel er den elegant komponert. Boka begynner og slutter på samme trappetrinn i hagen i Takeo og grepet med «kunnskap og vennskap» er vellykket.
Bromark og Pen lykkes i dobbelt forstand: Med å fortelle en spennende og vilt usannsynlig historie om å overleve under verst tenkelige forutsetninger og med å gjøre Kambodsjas mørke år mindre fremmede og mer aktuelle for skandinaviske lesere. "

Jeg hadde fryktet at Klassekampen ville være skeptisk innstilt til boka - temaet og avisas historie tatt i betraktning -  men her har de altså funnet en begeistret anmelder som sier han sitter igjen med nøyaktig det jeg hadde håpet på da jeg satt og skrev: En større forståelse for hvordan krig, politikk og totalitære regimer rammer mennesker, ikke bare statistikker. Om det så er nazister, kommunister eller kapitalister som står for overgrepene.

Rak rygg = tom lommebok

De siste ukene har frilansere over hele Norge prøvd noe helt nytt: vi har stått sammen. Årsak: Aller Medias forsøk på å tre urimelige, uetiske frilanskontrakter over hodet på oss. Beskjeden jeg og alle andre fikk var: Skriv under, eller forsvinn. Vi har nok av unge, uerfarne frilansere som er villige til å jobbe for knapper og glansbilder for å få innpass i en tøff bransje.
Jeg sa nei. Og går nå ut i verden med rak rygg og tom lommebok. En økonomisk risikosport. Men det føles utrolig deilig.
Les intervjuet fagbladet Journalisten gjorde med frilanser Heidi Løkken og meg her:
Kontraktens konsekvenser

Fjortis 4ever

Moren min fylte nylig 60. Hun trener mer enn meg, reiser mer enn meg, shopper mer enn meg, går lengre skiturer enn meg, og går antakelig oftere på fest enn meg. Mens mitt mest eksotiske reisemål i fjor var en chartertur til Kypros, gikk hun til toppen av Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, før hun dro på villdyrsafari i Serengeti.
Moren min er på ingen måte spesiell. Dagens bestemødre er så langt fra den gråhårede kona i gyngestolen som det går an å komme. De er spreke, eventyrlystne, selvrealiseringsorienterte og økonomisk ressurssterke. Golden girls, er de blitt kalt. Superforbrukere. Med barna ute av redet og stålkontroll på helsa, har dagens sekstiåringer ingen planer om å bli gamle. Det var tross alt de som oppfant ungdommen – og de vil være unge til de stuper.

Verdt bryet å lese, sier NRK

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.7366740

I dag kl 17 er første sending med Overleve som høytlesning i programmet Verdt å lese i P2. Til samme tid hver fredag helt fram til julaften, med reprise søndager kl 07.30 og kl 19, leser skuespiller Frank Kjosås utdrag fra boka for det jeg håper er et stort antall lyttere. Jeg har lest inn en kort innledning til hvert program.

I forbindelse med Verdt å lese-programmet, har NRK skrevet en fantastisk fin sak som ligger på litteratursidene til nrk.no. Klikk på linken over bildet, så kommer du dit.

Hverdag, hver dag

Tenk deg følgende scenario:
Det er en helt vanlig dag på jobben. Du og dine kollegaer har møte, dere er delt inn i to arbeidsgrupper som diskuterer løsninger på en gitt problemstilling. Din arbeidsgruppe skal framføre et kort sammendrag av hva dere har kommet fram til for resten av kollegaene. Mens du står der og snakker, ser en av dine mannlige kollegaer sitt snitt til å strekke ut hånden, ta tak i skjørtekanten din, og røsker det ned, slik at skjørtet legger seg i en pen fold rundt anklene dine og du står der, foran alle, i bare undertøyet. Noen av kollegaene dine ser forskrekket ut. Andre brøler av latter. Raskt heiser du skjørtet opp igjen, men verdigheten din blir liggende igjen på gulvet.

Igjen, tenk deg følgende scenario:
Det er lunsjpause på jobben. Du og dine kollegaer sitter og spiser sammen, da fire ansatte i avdelingen over deg kommer bort til bordet ditt. Smilende ber de deg reise deg. Straks du er på beina, tar de tak i deg, legger deg i bakken, og løfter deg: En mann i hver arm, hvert bein. De bærer deg hoiende bortover, mot en søyle plassert midt i rommet. Beina dine spriker, søylen kommer nærmere, overfallsmennene dine roper og ler, går på hver sin side av søylen, du har ett bein på hver side, og det går opp for deg hva som kommer: en dundrende smerte i skrittet. Etterpå dunker de deg kameratslig i skulderen, og gratulerer deg. Du har fått stanga. Det er en hedersgest.

Enda en gang, tenk deg følgende scenario:
Etter et hyggelig møte med hele avdelingen, går du forbi tre av avdelingens ledere på vei ut døra. De snakker høyt og leende sammen, og du hører den ene lederen si om tre av dine kollegaer: ”De er jo helt lost! Følger ikke med på noe, de kan virkelig ikke ha særlig mye mellom ørene.” De to andre lederne knekker sammen i høylytt latter. Ingen andre sier noe.

Disse tre eksemplene er ikke hentet fra norsk arbeidsliv. Til det er de for ekstreme, for krenkende, for uverdige. De involverte ville trolig umiddelbart ha fått sparken. Det første tilfellet kunne ført til rettssak for seksuell trakassering – det andre for vold. Det tredje ville fått Gerd Liv Vallas lederstil til å fremstå som mild og forsiktig.

Disse tre eksemplene er hentet fra norske barns skolehverdag. De er ikke diktet opp, bare omskrevet for å tilpasses vår voksne verden. Dette er hva barn må tåle, fra klassekamerater, medelever og lærere.

Ville vi voksne funnet oss i slike opplevelser på jobben?

Naiv, jeg?

Her er Pål Steigans svar til mitt debattinnlegg i Aftenposten om Kambodsja, Røde Khmer og norsk ml-bevegelses ekstreme blindhet. Han mener jeg er naiv som tror et vanlig menneske på besøk i et terror-regime kan gjennomskue propagandaen og se forbi en konstruert virkelighet. Det er mulig han har rett. Men man bør i det minste åpne øynene og forsøke. Man kan for eksempel begynne med å se mennesker, ikke ideologier. Familier, ikke politiske mål. Og slutte å tro at man kan skape det perfekte samfunn ved hjelp av våpen. Det gjelder dessverre ikke bare Pål Steigan.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3850300.ece

Å få øye på ondskap

Kan man anklage de svenske og norske delegasjonene som besøkte Pol Pots Kambodsja for delaktighet i folkemord? De så ingen overgrep mot den kambodsjanske befolkningen, bare et land midt i en strålende, krevende revolusjon.
I dag er kampen for revolusjon byttet ut med kampen mot terror, i Afghanistan, Irak, Somalia, Kongo. Men blindheten er den samme. Vi lukker øynene for menneskene, og ser bare kampen. Ideologien. Målet. Ondskapen får fritt spillerom på veien.

Les hele mitt debattinnlegg i Aftenposten her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3843680.ece

Overleve blir radiobok!

P2-programmet Verdt å lese har valgt Overleve som en av de bøkene de skal lese utdrag fra i høst. Gjennom 8 programmer skal skuespiller Frank Kjosås lese et ganske langt utdrag av boka vår for P2s lyttere. Jeg jobber nå med å skrive en bitteliten innledning til hvert program. Første program sendes 5. november - siste program sendes 24. desember. Følg med!
Om du heller vil lese hele boka på egen hånd, finner du den her: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=10109&isbn=9788202319052

Hjem, vakre hjem

Norske kvinner er blant de minst gudfryktige i verden. Men vi har et tilnærmet religiøst forhold til oppussing.

Den første gangen jeg pusset opp et rom på egen hånd, var jeg 15 år gammel. Det var høstferie, jeg kjedet meg, og etter å ha lest i et blad at solgule vegger skulle ha en harmonisk virkning på personer med mitt stjernetegn, bestemte jeg meg for å male rommet mitt gult. Høstferiedagene ble tilbrakt i maleklær, og ingen fikk komme inn før verket var ferdig og hele rommet lyste som en firkantet sol. Jeg var ubeskrivelig fornøyd.
Siden har det gått slag i slag, både med hammer, brekkjern og flisekutter. Som nygifte totalrenoverte vi en hundre år gammel enebolig. Året etter bygde vi på to soverom. Fem år senere pusset vi opp stue og kjøkken på nytt, før vi flyttet til et rekkehus i funkisstil som trengte totaloppussing. Siden har vi pusset opp alle soverommene minst to ganger, bygget om en kjelleretasje og lagt inn et nytt bad. For øyeblikket skal kjellervinduene byttes, kjellerstuen gjøres om til soverom, et barnerom skal bli et arbeidsrom og et gutterom skal forvandles til et jenterom. I tillegg er det snart på tide å skifte ut kjøkkeninnredningen, stuegulvet trenger sliping og fargen på veggene er faktisk temmelig umoderne. Og jeg er ganske sikker på at samtlige rom trenger nye gardiner. Det er et evighetsprosjekt.

Med et slag

I fjor sommer forsvant alt Ane Håbjørg definerte som seg selv. Tilbake står en 44 år gammel slagrammet kvinne, som sakte prøver å finne tilbake til den hun var.

Mitt intervju med forlagsredaktør Ane Håbjørg, på trykk i Kk sommeren 2010, kan du lese her:

Søndagsavisa, P2

Søndagsavisa Bjørg Gåthaug kjørte tur/retur Oslo-Vennesla for et par uker siden for å intervju Sivun Pen og meg. Her er intervjuet - litt før halvveis i sendingen:
 Nrk P2 Søndagsavisa 12-09-2010

Ny høst, nye bloggmuligheter

Nå som jeg endelig er blitt forfatter på ordentlig, er det kanskje på tide å begynne å blogge litt igjen?

Boka Overleve handler om Sivun Pen, en kambodsjaner fra Vennesla, som mistet alt han eide da Pol Pots Røde Khmer marsjerte inn i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh 17. april 1975 og proklamerte år null. Hele byen ble umiddelbart tvangsevakuert - to millioner mennesker ble jaget ut i gatene, til fots gikk de i dager og uker dit Røde Khmer fant det for godt å sende dem. I fire år kjempet Sivun og resten av Kambodsjas befolkning for å overleve sult, slavearbeid og et brutalt kommunistisk styre. Da Pol Pot ble styrtet, fire år senere, var nærmere to millioner mennesker døde.
I 1991 kom Sivun Pen og familien hans til Norge som flyktninger. Siden har de bodd i Vennesla. Sivun har holdt mange foredrag om sine opplevelser i Kambodsja, og nå er hans historie kommet ut i bokform. Jeg er så heldig at Cappelen Damm ba meg skrive den.
Du kan lese mer om boka (og til og med kjøpe den) her:
Overleve, Marit O. Bromark, Cappelen Damm forlag