Tenk deg følgende scenario:
Det er en helt vanlig dag på jobben. Du og dine kollegaer har møte, dere er delt inn i to arbeidsgrupper som diskuterer løsninger på en gitt problemstilling. Din arbeidsgruppe skal framføre et kort sammendrag av hva dere har kommet fram til for resten av kollegaene. Mens du står der og snakker, ser en av dine mannlige kollegaer sitt snitt til å strekke ut hånden, ta tak i skjørtekanten din, og røsker det ned, slik at skjørtet legger seg i en pen fold rundt anklene dine og du står der, foran alle, i bare undertøyet. Noen av kollegaene dine ser forskrekket ut. Andre brøler av latter. Raskt heiser du skjørtet opp igjen, men verdigheten din blir liggende igjen på gulvet.
Igjen, tenk deg følgende scenario:
Det er lunsjpause på jobben. Du og dine kollegaer sitter og spiser sammen, da fire ansatte i avdelingen over deg kommer bort til bordet ditt. Smilende ber de deg reise deg. Straks du er på beina, tar de tak i deg, legger deg i bakken, og løfter deg: En mann i hver arm, hvert bein. De bærer deg hoiende bortover, mot en søyle plassert midt i rommet. Beina dine spriker, søylen kommer nærmere, overfallsmennene dine roper og ler, går på hver sin side av søylen, du har ett bein på hver side, og det går opp for deg hva som kommer: en dundrende smerte i skrittet. Etterpå dunker de deg kameratslig i skulderen, og gratulerer deg. Du har fått stanga. Det er en hedersgest.
Enda en gang, tenk deg følgende scenario:
Etter et hyggelig møte med hele avdelingen, går du forbi tre av avdelingens ledere på vei ut døra. De snakker høyt og leende sammen, og du hører den ene lederen si om tre av dine kollegaer: ”De er jo helt lost! Følger ikke med på noe, de kan virkelig ikke ha særlig mye mellom ørene.” De to andre lederne knekker sammen i høylytt latter. Ingen andre sier noe.
Disse tre eksemplene er ikke hentet fra norsk arbeidsliv. Til det er de for ekstreme, for krenkende, for uverdige. De involverte ville trolig umiddelbart ha fått sparken. Det første tilfellet kunne ført til rettssak for seksuell trakassering – det andre for vold. Det tredje ville fått Gerd Liv Vallas lederstil til å fremstå som mild og forsiktig.
Disse tre eksemplene er hentet fra norske barns skolehverdag. De er ikke diktet opp, bare omskrevet for å tilpasses vår voksne verden. Dette er hva barn må tåle, fra klassekamerater, medelever og lærere.
Ville vi voksne funnet oss i slike opplevelser på jobben?
tirsdag, oktober 26, 2010
mandag, oktober 11, 2010
Naiv, jeg?
Her er Pål Steigans svar til mitt debattinnlegg i Aftenposten om Kambodsja, Røde Khmer og norsk ml-bevegelses ekstreme blindhet. Han mener jeg er naiv som tror et vanlig menneske på besøk i et terror-regime kan gjennomskue propagandaen og se forbi en konstruert virkelighet. Det er mulig han har rett. Men man bør i det minste åpne øynene og forsøke. Man kan for eksempel begynne med å se mennesker, ikke ideologier. Familier, ikke politiske mål. Og slutte å tro at man kan skape det perfekte samfunn ved hjelp av våpen. Det gjelder dessverre ikke bare Pål Steigan.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3850300.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article3850300.ece
onsdag, oktober 06, 2010
Å få øye på ondskap
Kan man anklage de svenske og norske delegasjonene som besøkte Pol Pots Kambodsja for delaktighet i folkemord? De så ingen overgrep mot den kambodsjanske befolkningen, bare et land midt i en strålende, krevende revolusjon.
I dag er kampen for revolusjon byttet ut med kampen mot terror, i Afghanistan, Irak, Somalia, Kongo. Men blindheten er den samme. Vi lukker øynene for menneskene, og ser bare kampen. Ideologien. Målet. Ondskapen får fritt spillerom på veien.
Les hele mitt debattinnlegg i Aftenposten her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3843680.ece
I dag er kampen for revolusjon byttet ut med kampen mot terror, i Afghanistan, Irak, Somalia, Kongo. Men blindheten er den samme. Vi lukker øynene for menneskene, og ser bare kampen. Ideologien. Målet. Ondskapen får fritt spillerom på veien.
Les hele mitt debattinnlegg i Aftenposten her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3843680.ece
mandag, oktober 04, 2010
Overleve blir radiobok!
P2-programmet Verdt å lese har valgt Overleve som en av de bøkene de skal lese utdrag fra i høst. Gjennom 8 programmer skal skuespiller Frank Kjosås lese et ganske langt utdrag av boka vår for P2s lyttere. Jeg jobber nå med å skrive en bitteliten innledning til hvert program. Første program sendes 5. november - siste program sendes 24. desember. Følg med!
Om du heller vil lese hele boka på egen hånd, finner du den her: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=10109&isbn=9788202319052
Om du heller vil lese hele boka på egen hånd, finner du den her: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=10109&isbn=9788202319052
Abonner på:
Innlegg (Atom)