Jeg, en ungdomsmamma

Når man får barn, er det som å bli kastet hodestups inn i en helt ny verden. Det normale livet opphører, ingenting er som før. Man går på tå, livredd for å gjøre noe feil, noe dumt, eller kanskje til og med noe skadelig. Har barnerommet godt nok inneklima? Er bleiene uten farlige kjemikalier? Er man en dårlig mor om man ikke får til å amme?

Heldigvis er informasjonen lett tilgjengelig. Et hel liten landsby står klar til å ta deg imot med gode råd og smarte tips, i bladhyllene og på internett. Vil du vite hvilken babygrøt som er best i test? Kjøp Foreldre & Barn eller Mamma. Lurer du på om andre mødre er like koko av søvnmangel som deg? Les en million mammablogger.

Men hva med oss som ikke har småbarn lenger? Hvor skal vi gå for å finne informasjon?

Det finnes ikke engang et godt begrep som kan definere oss. En småbarnsmor er en mor som har små barn. En tenåringsmor er en tenåring som er blitt mor selv. Men hva er jeg? En ungdomsmamma?

Å være småbarnsforeldre byr på mange utfordringer. Det er slitsomt å forholde seg til trassalder, søvnproblemer, barnehagegråt, skolestartnerver. Men etter å ha vært gjennom det selv, vet jeg at med småbarn kan veldig mye løses med plaster, en god klem eller en is.

En tenåring, derimot, krever en helt annen innsikt. En toåring som hylskriker i butikken kan du ta under armen og bære med deg hjem. En tenåring som murer seg inne med pc-en fordi bestekompisen plutselig har fått nye venner, er vanskeligere å nå fram til.

En femåring som ikke vil legge seg, kan lokkes med lesing på senga eller klistremerker i premie. Men hva gjør du med en tenåring som går ut døra, ikke svarer på mobilen og ikke kommer hjem til avtalt tid?

Små barn er avhengige av deg som forelder. De går dit du går. Tenåringer er minst like avhengig av deg som forelder. Men de går gjerne sin egen vei. Og den kan til tider være ganske kronglete å følge.

Som småbarnsmor tenkte jeg at bare barna ble eldre og mer selvstendige, ville det bli lettere. Jeg tok feil. Det er minst like utfordrende å ha tenåringer. Jeg trenger ikke lenger bekymre meg for om babygrøten inneholder tungmetaller eller om parkdressen er varm nok, men jeg bekymrer meg for om de synes livet er bra, om de har venner de kan stole på, og om de klarer å stå imot prestasjonspresset på skolen, i vennegjengen og på nettet.

Hvis jeg lurer på hva jeg skal finne på med sjuåringen min i helgen, flommer aviser, blader og nettet over av tips. Hvis jeg har lyst til å finne på noe med tenåringen min, blir det straks vanskeligere. Er det mindre viktig å ha gode opplevelser med barna sine når de er eldre? Jeg tror ikke det. Kanskje tvert imot. Men hvor finner jeg de gode tipsene til hva vi kan finne på?

Som ungdomsforeldre er det vår jobb å forberede barna våre på et stadig mer selvstendig liv. Vi skal tråkke opp løypa uten å lage for dype spor, peke ut kursen uten å stå i veien, og guide inn i voksenlivet uten å sperre for utsikten. Hvor finner jeg de gode rådene fra de som har gjort det før meg?